Hamarøy (norrønt navn: Hòm, som betyr fjellhammere) var opprinnelig og helt frem til nyere tid en egen øy. Det var sundet ved Hamsund som skilte øya fra fastlandet. Allerede tidlig i steinalder var det folk som levde sitt liv her. Bl.a. er det registrert en boplass like ved Visningssenteret ved Skutvik. Det er videre avdekket mange funn fra de tidligste tider og hele veien frem til nyere tid. Arkeologer hevder at det kan dokumenteres at det har vært en sammenhengende bosetning her siden Bronsealder (5000 år siden) og frem til i dag De første skriftlige kildene som nevner Hamarøya er i Håkon Håkonsons saga fra hendelser på tidlig 1200 tallet. Her er det en utførlig beskrivelse av småkonge Håkons Rauds storverk da han i år 1239 nedkjempet Varbelgene til Hertug Skule ved Leines i Steigen. Håkon Raud hadde som tidligere småkonger sitt høvdingsete på Ness på Sørbygda. Arkeologisk ekspertise ved Universitetet i Tromsø, beskriver dette spesifikke området til å ha vært et større maktsentrum i Hålogaland og Norge i vikingtid. Dette kan de si på bakgrunn av de mange og store gravhaugene vi har her samt de rike gravfunnene som er gjort. En annen kjent småkonge herfra var Eigil Digre. Fortellingen om raidet hans i Skrova, en sommerdag på 1100- tallet, er også en godt kjent historisk hendelse fra tusen år siden.